Er følelsesmessig utpressing en forbrytelse? Rettighetene dine

Følelsesmessig utpressing beveger seg i grenselandet mellom psykisk manipulasjon og straffbar handling. Den blir som regel ikke tiltalt som en egen forbrytelse, men den kan utgjøre straffbar handling når den inneholder trusler, tvang eller trakassering. Å forstå det rettslige landskapet hjelper den utsatte å se når manipulasjonen går over i straffbart område.
Hva følelsesmessig utpressing er
Følelsesmessig utpressing innebærer at noen bruker frykt, plikt og skyld for å styre atferden til et annet menneske. Til forskjell fra straffbar utpressing, der trusselen går ut på å avsløre opplysninger om ikke krav oppfylles, bygger følelsesmessig utpressing på psykisk press og følelsesmessig påvirkning.
De viktigste forskjellene:
Straffbar utpressing:
- Trusler om å avsløre opplysninger eller hemmeligheter
- Krav om penger, eiendom eller tjenester
- Et tydelig bytte: gjør dette, ellers gjør jeg det
- Straffbart som utpressing
Følelsesmessig utpressing:
- Psykisk manipulasjon og skyld
- Trusler om følelsesmessige følger
- Som regel ingen krav om penger
- I seg selv som regel ikke straffbart
Når den blir straffbar
Følelsesmessig utpressing går over i straffbart område når den inneholder:
Trakassering: Gjentatte uønskede kontakter som krenker freden, kan rammes av straffebudet om hensynsløs atferd, og et systematisk mønster kan vurderes som alvorlig personforfølgelse.
Tvang: Å gjennom trusler få noen til å handle mot sin vilje kan rammes av straffebudet om tvang.
Vold i nære relasjoner: I et parforhold kan psykisk vold, inkludert utpressing, rammes av straffeloven § 282 om mishandling i nære relasjoner. Bestemmelsen omfatter uttrykkelig trusler og annen krenkende atferd, ikke bare fysisk vold, og er nettopp den som fanger systematisk psykisk mishandling.
Trusler: Bestemte trusler om vold, skade eller straffbare handlinger er straffbare uansett om de gjennomføres.
Sivilrettslige muligheter
Også når handlingen ikke er straffbar i seg selv, har den som utsettes for følelsesmessig utpressing sivilrettslige veier.
Besøksforbud: Påtalemyndigheten kan beslutte besøksforbud når det er risiko for en straffbar handling, forfølgelse eller alvorlig trakassering. Forbudet kan omfatte et forbud mot å kontakte eller oppsøke den utsatte, og brudd er straffbare.
Erstatning: Krav kan omfatte oppreisning for krenkelsen, kostnader til helsehjelp og samtalestøtte, og inntektstap.
Familieretten:
I en foreldretvist eller skilsmisse påvirker psykisk vold vurderingen av:
- Foreldreansvar og hvor barnet skal bo
- Samvær
- Underhold
- Delingen av verdier i visse tilfeller
Å dokumentere
Å samle grunnlag:
- Skriv dagbok over hver hendelse med dato og detaljer
- Lagre tekstmeldinger og e-poster
- Ta opp samtaler du selv deltar i; det er tillatt i Norge, men spre ikke opptaket videre
- Vitneopplysninger fra mennesker som har sett atferden
- Journaler som viser stressrelaterte plager
- Notater fra samtalestøtte som viser den psykiske påvirkningen
Hva domstolen ser på:
- Et mønster av manipulerende atferd
- Bestemte trusler som er framsatt
- Påvirkningen på den psykiske helsen til den utsatte
- Kontrollerende handlinger
- Isolering fra venner og familie
På arbeidsplassen
Arbeidsrettslig vern: Manipulasjon på arbeidsplassen kan utgjøre trakassering etter arbeidsmiljøloven, som gir arbeidstakere vern mot trakassering og annen utilbørlig opptreden, og arbeidsgiveren har plikt til å gripe inn.
Hvor du henvender deg:
- Nærmeste leder eller personalavdelingen
- Verneombudet og den tillitsvalgte
- Arbeidstilsynet, som fører tilsyn med arbeidsmiljøet
- Diskrimineringsnemnda, om det handler om diskriminering
- Bedriftshelsetjenesten
Når politiet bør kobles inn
Kontakt politiet når:
- Det finnes bestemte trusler om vold eller skade
- Forfølgelse følger etter manipulasjonen
- Det handler om vold i en nær relasjon
- Truslene trappes opp
- Du er redd for den fysiske tryggheten din
Hva politiet kan gjøre:
- Ta opp en anmeldelse som skaper dokumentasjon
- Beslutte besøksforbud
- Gripe inn ved brudd på forbudet
- Vise videre til støtte for kriminalitetsutsatte
- Etterforske hensynsløs atferd og personforfølgelse
Anmeld via politiet.no, ring 02800 eller møt opp på en politistasjon, og ring 112 hvis faren er akutt. Ved digital utpressing eller trusler på nett har politiet dessuten en egen enhet for datakriminalitet.
Trenger du hjelp av en spesialist?
Teamet vårt har løst tusenvis av saker. Ta kontakt, alt behandles konfidensielt.
Hvordan det ser ut i andre land
Storbritannia: Serious Crime Act 2015 kriminaliserer kontrollerende eller tvingende atferd i nære relasjoner, noe som uttrykkelig rammer følelsesmessig utpressing.
Australia: Flere delstater har innført lover om coercive control som kan anvendes på følelsesmessig utpressing i en nær relasjon.
Canada: Bestemmelsene om criminal harassment kan anvendes på alvorlig følelsesmessig manipulasjon.
Å arbeide med en advokat
Når du bør rådføre deg med en advokat:
- Du vurderer et besøksforbud
- Du planlegger å forlate en relasjon der du utsettes
- Det finnes en foreldretvist eller skilsmisseprosess
- Situasjonen gjelder arbeidsplassen
- Du vurderer et erstatningskrav
Innretninger som er relevante:
- Familierett
- Straffesak og bistandsadvokat
- Arbeidsrett
- Erstatningsrett
Psykologisk og rettslig perspektiv
Fra helsetjenestens perspektiv regnes følelsesmessig utpressing som psykisk vold, en form for vold i nære relasjoner, en atferd som skaper traumer, og en grunn til behandling.
Fra rettens perspektiv kreves bestemte trusler som er mulige å belegge, et mønster, en målbar skade, og at handlingen passer inn i et straffebud.
Støtte
Støtte som ikke er rettslig:
- VO-linjen, 116 006, er en nasjonal hjelpelinje for den som er utsatt for vold eller overgrep, åpen døgnet rundt og gratis
- Krisesenteret i kommunen din kan tilby samtaler og et trygt sted å bo
- Støttesentrene for kriminalitetsutsatte finnes i hvert politidistrikt
- Fastlegen din kan vise videre til samtaleterapi
- Støttegrupper med andre i den samme situasjonen
Rettslig støtte:
- Bistandsadvokat kan oppnevnes i en straffesak
- Fri rettshjelp kan søkes for visse saker
- Mange advokatkontorer tilbyr en første samtale uten kostnad
Utpresses du, trues du eller trakasseres du av noen som forsøker å presse deg, skaper en anmeldelse viktig dokumentasjon og kan føre til tiltale.
Å forebygge og sette grenser
Å verne deg selv:
- Dokumenter hvert forsøk på manipulasjon
- Sett tydelige grenser
- Bygg et nettverk av støtte
- Samtalestøtte for å klare å holde fast ved grensene
- En sikkerhetsplan om det trengs
Når du bør gå: Trappes den psykiske manipulasjonen opp til trusler om fysisk skade eller skadet omdømme, eller går den over i straffbar handling, søk hjelp ved utpressing umiddelbart og sett din egen trygghet først.
Handle nå
Følelsesmessig utpressing er i seg selv som regel ikke en forbrytelse, men den blir straffbar når den inneholder trusler, hensynsløs atferd, forfølgelse eller vold i en nær relasjon. Også der retten ikke rammer den rene manipulasjonen, har den utsatte sivilrettslige muligheter, besøksforbud og støtte å få.
Utsettes du for følelsesmessig utpressing: dokumenter alt, snakk med støttetjenester og ved behov en advokat, og sett tryggheten og den psykiske helsen din først. Rettsordenen erkjenner i økende grad psykisk vold som en alvorlig skade som fortjener vern. Å ta skritt for å få utpressingen ut av livet ditt er nødvendig for å ta tilbake selvbestemmelsen og velværet ditt.
Om forfatteren
Altahonos-teamet
Altahonos-teamet består av spesialister på cybersikkerhet og håndtering av omdømme på nett, med lang erfaring med å begrense digitale trusler og med strategier for fjerning av innhold, og hjelper privatpersoner og virksomheter med å beskytte sin digitale tilstedeværelse.
Relatert materiell
Tusenvis har fått hjelp
Based on 644+ verified reviews
